Etter frokost torsdag morgen fant crew-chiefen ut at dekkene var dårlige, alt for dårlige. De måtte legges om og alle mann måtte i arbeid.

Fra tidligere vet vi at denne jobben tar i underkant av en time og nå hadde kjøringen alt startet, så vi hadde ikke veldig god tid. 

Med oss for å hjelpe til denne helgen har vi Kjell Marum. Her er han og Fredrik i god gang med å få et nytt dekk på plass på felgen.

Akkurat en time senere kunne vi varm-kjøre. Og da er det også like før vi blir vinket fram i oppliningen.

På veg tilbake etter helgens første burnout. Med Roy stående bak og Kjell løpende foran loses han tilbake i rett start-spor.

I første kval-runde møtte vi finske Seppo Raussi. Målgang på litt over 8 sek holder ikke i dette gamet hvor indeksen er 7,60. 

Det var ikke veldig mye folk på tribunen denne dagen, men så er det jo også en helt vanlig hverdag. Her gjøres det klar til dagens

andre runde.

Crew-chiefen vinker frem til start-cellen. Når det er gjort er alt opp til den dyktige sjåføren vår. 

Selv med bra reaksjonstid må Fredrik nesten fra start av se svenske Michael Ohlsson foran seg. Så var det da også han som i aller

siste kval-runde la seg øverst på kvalifiseringslisten med en slutt-tid på 7,600 så det er en rask og dreven herre han her kjemper mot. 

For oss går det fortsatt ikke fort nok da det også denne runden ble en slutt-tid på over 8 sekunder.

En av de mange som var innom hos Team Tiger denne helgen var Fredriks onkel Finn Børre.

Nå har vi justert opp tenningen til 35 grader i håp om at det skal hjelpe noe.

Det er klart for en ny runde og teamet må bruke litt krefter for å få bilen ut av depotet.

Tilbake etter burnout og Roy sprayer på litt de-froster før start. 

Denne gangen er det norsk/svenske Renate Rosèn Skinne vi møter. Og denne gangen går det enda saktere. 9,28 viser tiden i mål

og det er på langt nær bra nok. 

Det burnes før torsdagens nest siste runde. Vi mangler ca 500 omdreiniger på turtallet og det er disse vi nå håper vi ser noe til.

Og det har hjulpet litt for slutt-tiden denne runden ble 8,04, så selv om det er et stykke igjen, går det rette veien.

På siste runden kom endelig 7-tallet. 7,943 i mål ble vår bestetid denne torsdagen. 

Vi hadde da også byttet kompressor-hjulet. Her sjekkes ventl-fjørene før morgendagens kjøring.

I fredagens første runde møter vi Roger Kullander fra Karlstad, Sverige. Ingen forbedring tidsmessig med 7,96 i mål, men vi må fremdeles

søke forbedringer. 

Det er klart for fredagens andre runde og Marita er på plass for å lose Fredrik tilbake til start etter burnout. 

I denne runden finner vi nok en svenske i banen ved siden av. Denne gangen er det Chriser Åberg ha møter og denne gangen må

vi igjen over 8 sekunder før vi er i mål. 

Tilbake i depotet og bilen må dyttes på plass

I fredagens siste runde møter vi Trond Nordby. 7.68 i mål  og nå med et høyere turtall enn tidligere, gjør at det fortsatt må justeres

litt for å få opp farten litt til. 

Tilbake i depotet og det må igjen brukes litt krefter på å få bilen inn i teltet. 

Selv om det ikke går helt som det skal har vi en blid og fornøyd sjåfør. Det viktigste er

tross alt å ha det gøy, så får resultatene bli som de blir. 

Kvelden før var det blitt stilt litt på et skråstag på bakakslingen. Det var ingen suksess for nå var det bare så vidt vi kom inn under 

12 sekunder. Finnen i banen ved siden av, Ossi Oikarinen, er en av de som ligger på toppen. Og på toppen er det tett. Da kvalifiseringen

var slutt, var de 7 beste under 7,606 sekunder. 

Det rygges fort tilbake etter burnout og Marita får seg noen skikkelige løpeturer. 

Og endelig klaffet det litt bedre. 7,75 i mål er vår beste tid denne helgen og det er en fornøyd duo som kan hilse til publikum i returline.

Her burnes det i den siste kvalifiseringsrunden lørdag kveld. Det blir en kjempestart og den beste 200-metertiden vi har hatt til nå 

denne sesongen. Men på 300 m smeller det og Fredrik triller rolig i mål. 

Det viste seg at det var kompressor-reima som røyk og da er det store spørsmålet: Hva skyldes dette??

Her diskuteres det årsaker, men så langt er det ingen andre synlige skader. 

Den svenske speakeren Pippi kommer innom for å høre hvordan det går. Han har fulgt Fredrik helt fra

tiden i junior-dragster og er en stor fan av ham. 

Mens vi driver å jobber med reim-problemet detter plutselig støtdemperen på venstre 

framhjul fra hverandre.

Dette tegner til å bli en lang kveld med mye skruing. De to tingene her ingen sammenheng.

Og det er kanskje ikke så rart at Fredrik har klagd litt på styringen spesielt når han rygger.

Det ble mye grubling før støtdemperen var satt sammen igjen. Og helt god ble den vel heller ikke så det er godt det ligger nye å

venter hjemme i posten. 

Det var godt over midnatt og ganske mørkt ute da vi ga opp for kvelden. Resten fikk vente til neste morgen og litt søvn må man jo ha.

Det er søndag formiddag og det startes rett på elimineringen. Etter 14 plass i kvalifiseringen skal vi møte nr 3 Ossi Oikarinen i 

første elimineringsrunde.

Vi hadde ingen forventninger om videre avansement siden vi møtte en langt sterkere konkurrent, men jammen kom vi oss ikke videre.

Oikarinen breaket ut og vi var i kvartfinalen. 

Det var en fornøyd gjeng som samlet seg i depotet.Vi hadde fleipet litt på forhånd med at det var for lite med en runde etter all jobben 

som var lagt ned kvelden før, men nå fikk vi betalt for strevet.

I kvartfinalen møtte vi tyske Michael Maderer og i denne runden måtte vi se oss slått. Maderer derimot gikk hen og vant hele stevnet,

så det var ingen dårlig konkurrent vi tapte for.