32 Linde Open
15-16 august
Det var en spent gjeng som reiste til Lindesberg i midten av august. Helgen på Gardermoen hadde vært super, og nå virket det som om alt var som det skulle. I klassen Super Comp som Team Tiger har kjørt i år var det bare 3 team som stilte til start. Foruten oss var det Gideon Liljegren og Mikael Nilsson. Det var mange som hadde tatt turen til Lindesberg denne helgen, over 100 team stilte til start, og deriblant flere nordmenn. Roy og Fredrik startet først hjemmefra, mens resten startet litt senere. Da alle var vel fremme, var det bare å få opp teltet. Vi hadde fått en fin plass i en sideveg ikke langt fra startplaten, men samtidig litt skjermet. Så var det å få bilen av hengeren og få gjennomført teknisk kontroll. Det gikk greit. Som alltid når vi kommer frem til et løpssted er det pølser til kvelds. Lørdag morgen våknet vi til strålende sol, men litt vind gjorde at det var helt supre forhold for dragracing. Kjøringen startet nesten på slaget kl 0900 og vi fikk vår første runde litt over kl 1100. Dial-in-tiden i Super Comp er 5,70 når det kjøres 200 m. Fredrik tok en til han å være litt forsiktig burn-out. Så var han startklar i singelløp. Han tråkket gassen i bunnen og kom i mål til en real break-out med 5,38 i slutt-tid. Så nå tudet alt på at både gutt og bil virket som det skulle, I andre runde tok han det litt mer forsiktig og safet seg inn til en slutt-tid på 5,86. Da var han i alle fall kvalifisert i løpet. Klokken var nesten 1600 da vi kjørte den tredje runden. 5,92 er ikke noe topp-tid, men så lange alt fungerer er alle mann fornøyde. Vi trodde dette skulle bli dagens siste runde og begynte å klargjøre til oljeskift, men jammen fikk vi en runde til. For at det ikke skulle bli for hektisk utsatte vi derfor også oljeskiftet til denne runden var over. Og bra var kanskje det, for Fredrik slo til med en bra runde med 5,79 i slutt-tid, og med det var han kval-toer. Men da var det slutt på lørdagens kjøring og da kunne vi få skiftet olje. Og det vi da fant, var ikke særlig oppløftende. Masse spon og til dels store biter gjorde at crew-chiefen ble mer enn litt bekymret. Han gikk noen runder med seg selv og snakket også med Fredrik, og til slutt var de enige om at det ikke ble mer kjøring denne helgen. De ville ikke ta noen sjanser på at det skulle bli enda mer skade i motoren. Så på søndag var vi bare tilskuere og fikk se at flere av nordmennene gjorde det veldig bra denne helgen. Etter hvert pakket vi sammen og satte kursen hjemover. Og ut i den påfølgende uken ble det snart klart at dette var vårt siste løp denne sesongen. Motoren trenger store reparasjoner og det er ingenting vi får gjort noe med på så kort tid som det nå er igjen av sesongen. Synd da det gikk veldig bra de siste to løpene. Resten av sesongen er ikke stort å skryte av, men så var da også dette en test-sesong. Vi hadde håpet vi skulle vært ferdig-testet innen sesong-slutt, men nå blir det vel muligens en ny test-sesong til neste år også.